Trond gled frem i iskalde skispor. Natten var for lengst kommet, månen lyste opp bakfra og kastet skygger. Han så sine egne, svarte bevegelser tegne seg mot gråblå snø.

Han skulle aldri ha lagt ut på denne turen, det kjente han nå, han var mer sliten enn han hadde trodd. Men stemningen i hytta hadde ikke vært til å holde ut. Det uuttalte kameratene imellom lå der som en betennelse i sjelen. Hemmeligheten de delte, men aldri snakket om.