The Lovely Bones, skrevet av Alice Sebold, handler om 14-åringen Susie Salmon, som blir brutalt voldtatt og drept av en nabo, som også viser seg å være seriemorder.

Nå kan det kanskje høres ut som om dette er en kriminalroman, men det er det faktisk ikke. Boka handler ikke først og fremst om etterforskningen av saken, og allerede fra starten av vet vi hvem som står bak den grufulle handlingen. Nei, dette er en bok som handler om familien Salmon, deres sorg og hvordan livet deres blir påvirket av Susies død.

Det er Susie selv som forteller. Hun befinner seg etter døden i sin himmel, og kan se ned på jorda og følge menneskene som lever der.

Det er en vakkert skrevet bok, og jeg må innrømme at den fenget meg fra første side. Definitivt en forfatter jeg kunne tenke meg å lese mer av!

Jeg synes denne var kjedelig og ganske irriterende enkelte steder. Det første kapittelet var vakkert, men så gikk det jamnt nedover.

Jeg bare lurer: Leste du den på norsk eller engelsk?

Jeg ikk den via bokring i bookcrossing, så jeg har lest hva alle de andre har ment om boka, og alle har vært udelt positive! Men de har lest den på engelsk.

Jeg leste den på engelsk, jeg også, så det at jeg ikke likte boka har ingenting med dårlig oversettelse å gjøre. Jeg synes den ble litt kjedelig rett og slett.

Jeg startet å lese denne boka på norsk, men jeg ble aldri ferdig med den. Noe av grunnen kan være at dette var for noen år siden og at den er skrevet på nynorsk (som jeg ikke akkurat hopper i taket over å måtte lese, beklageligvis, men jeg jobber med saken). Men den står fortsatt i hylla, og den blir nok tatt frem ved en senere anledning tenker jeg. Det kan jo hende den faller bedre i smak nå. :)

Stemer, det er Samlaget sm har denne forfatteren... Å lese bokmål eller nynorsk er for meg hipp som happ. Men jeg foretrekker engelsk så fremt den er orginalt på engelsk.

For meg handler det ofte om å komme inn i språket. Det tar litt lenger tid før jeg kommer inn i rytmen når det er nynorsk eller engelsk, men når det først skjer så går det greit.

Jeg leser mye både på begge våre målformer og engelsk, så det gjør igrunnen ingen stor forskjell språkmessig for meg. Jeg tror det er som for det meste annet: Øvelse gjør mester. ;)