hulderjenta
21-10-08, 22:14
http://www.tonesbokside.net/skjebneriskyggeland.jpg
Året er 1630. Odelsjenta Ida Andersdotter bor på en prestegård i et lite, forblåst bygdesamfunn i Trøndelag. Her lever folk fremdeles i spenningen mellom katolsk og luthersk lære, mellom det gamle og det nye. Den jevne mann og kvinne lever tøffe liv. Selv ikke fintfolk spares når døden jevnlig gjester bygda.
Da Idas lillebror dør, blir moren Elvine bitter og anklager ektemannen, bygdas prest, for ulykken. Også Ida får merke morens brodd, særlig når hun forsøker å ødelegge for Idas store kjærlighet, kapellan Oluf Torgersen.
Idas møte med voksenlivet blir kaotisk og opprivende, men prestedatteren lar seg ikke kue. Hun vet hva hun vil. Og at det er noe som er rett.
Med Skjebner i skyggeland har Holmfrid Rønningen (f. 1940) skrevet en dramatisk kjærlighetshistorie fra Bygde-Norge. Romanen er basert på notater, utkast og opplysninger etter faren.
-----
Skjebner i skyggeland var en bok jeg hadde en del forventninger til, mye på grunn av at handlingen finner sted på Fosen, nærmere bestemt i Roan der jeg selv har slekt fra og som er nabokommunen til hjemstedet mitt. Jeg syntes også baksideteksten virket lovende, med dramatisk handling, tro og tvil, brennende kjærlighet og hat og splid. Men dessverre så innfridde ikke boka mine forventninger helt.
For det første synes jeg ikke at jeg kom nært nok inn på personene, heller ikke Ida som er hovedpersonen i boka. Av en eller annen grunn omtales alle nesten hver eneste gang de er nevnt med sitt fulle navn, både fornavn og etternavn. Det skaper en distanse, det irriterer også litt og jeg skjønner ikke helt formålet? En annen ting som virket litt kunstig var kjærlighetshistorien idet de to elskende utveksler løfter og bekjenner sin kjærlighet, og fortsatt står og tiltaler hverandre med "De" og "Dem". Det blir ikke akkurat nært og kjærlig... Dialogene og handlingen som skjer der og da virker også litt "hakkete" noen ganger, jeg savner mer flyt. Noe bedre er det når forfatteren ser tilbake og forteller ting som allerede har skjedd, de beskrivelsene synes jeg var bedre. En annen ting som jeg også reagerer på er f.eks. en scene der man plutselig slår om til nåtid - helt umotivert - før handlingen plutselig fortelles i fortid igjen etter et par setninger. Alt dette trekker dessverre ned og ødelegger en del av lesegleden.
Lyspunktene må være at jeg fikk et lite innblikk i hvordan det var i et kystsamfunn på Fosen for 400 år siden og at mitt hjemsted også ble nevnt (i liten grad, men dog), selv om jeg savner enda flere beskrivelser og litt mer tidskoloritt enn det som finnes her. Alt i alt kunne jeg ha ønsket meg mye mer av Skjebner i skyggeland.
Terningkast: 3.
Året er 1630. Odelsjenta Ida Andersdotter bor på en prestegård i et lite, forblåst bygdesamfunn i Trøndelag. Her lever folk fremdeles i spenningen mellom katolsk og luthersk lære, mellom det gamle og det nye. Den jevne mann og kvinne lever tøffe liv. Selv ikke fintfolk spares når døden jevnlig gjester bygda.
Da Idas lillebror dør, blir moren Elvine bitter og anklager ektemannen, bygdas prest, for ulykken. Også Ida får merke morens brodd, særlig når hun forsøker å ødelegge for Idas store kjærlighet, kapellan Oluf Torgersen.
Idas møte med voksenlivet blir kaotisk og opprivende, men prestedatteren lar seg ikke kue. Hun vet hva hun vil. Og at det er noe som er rett.
Med Skjebner i skyggeland har Holmfrid Rønningen (f. 1940) skrevet en dramatisk kjærlighetshistorie fra Bygde-Norge. Romanen er basert på notater, utkast og opplysninger etter faren.
-----
Skjebner i skyggeland var en bok jeg hadde en del forventninger til, mye på grunn av at handlingen finner sted på Fosen, nærmere bestemt i Roan der jeg selv har slekt fra og som er nabokommunen til hjemstedet mitt. Jeg syntes også baksideteksten virket lovende, med dramatisk handling, tro og tvil, brennende kjærlighet og hat og splid. Men dessverre så innfridde ikke boka mine forventninger helt.
For det første synes jeg ikke at jeg kom nært nok inn på personene, heller ikke Ida som er hovedpersonen i boka. Av en eller annen grunn omtales alle nesten hver eneste gang de er nevnt med sitt fulle navn, både fornavn og etternavn. Det skaper en distanse, det irriterer også litt og jeg skjønner ikke helt formålet? En annen ting som virket litt kunstig var kjærlighetshistorien idet de to elskende utveksler løfter og bekjenner sin kjærlighet, og fortsatt står og tiltaler hverandre med "De" og "Dem". Det blir ikke akkurat nært og kjærlig... Dialogene og handlingen som skjer der og da virker også litt "hakkete" noen ganger, jeg savner mer flyt. Noe bedre er det når forfatteren ser tilbake og forteller ting som allerede har skjedd, de beskrivelsene synes jeg var bedre. En annen ting som jeg også reagerer på er f.eks. en scene der man plutselig slår om til nåtid - helt umotivert - før handlingen plutselig fortelles i fortid igjen etter et par setninger. Alt dette trekker dessverre ned og ødelegger en del av lesegleden.
Lyspunktene må være at jeg fikk et lite innblikk i hvordan det var i et kystsamfunn på Fosen for 400 år siden og at mitt hjemsted også ble nevnt (i liten grad, men dog), selv om jeg savner enda flere beskrivelser og litt mer tidskoloritt enn det som finnes her. Alt i alt kunne jeg ha ønsket meg mye mer av Skjebner i skyggeland.
Terningkast: 3.