Før filmen kom ut tenkte jeg at jeg skulle prøve å lese boka. En kompis hadde den i hylla og lånte den gjerne ut, men advarte meg om at det var den første boka forfatteren bak den orginale Bond-figuren hadde skrevet. Og jajamen... det er langt fra den beste boka jeg har lest, selv om det tar seg opp mot slutten språklig og billedlig. Jeg er faktisk fristet til å si at filmen er bedre, selv om boka får klarere frem hvordan forholdet med Vesper utvikler seg. Når jeg da allerede har sagt at boka er LANGT fra fantastisk sier det kanskje mer om Bond-filmenes bruk av grunne forhold enn boken. Alt i alt: en bok å lese for å se at det går faktisk an å utvikle seg som forfatter. Vel og merke uten at jeg har lest bøkene som etterfulgte den...