heter en artikkel i A-magasinet 28.11.08.

Løp og kjøp, sier jeg bare - altså du som også ergrer deg over dårlig ortografi og slett språk i aviser og blader, her skal du frender finne.

Jeg blir nokså matt når jeg i den artikkelen leser at man på ramme alvor uttaler at det bare er de flinkeste elevene som får språket sitt rettet på.

Skrivegleden skal fremelskes, argumenteres det, og da spiller rettskriving og tegnsetting mindre rolle.

Hva hjelper skrivegleden, undrer jeg - når jeg ikke skjønner bæret av det som står? Som manuskonsulent har jeg mange ganger fått manus som er bortimot ugjennomtrengelige pga hjelpeløst språk og/eller manglende grammatikk-kunnskaper. Get my point? som det heter på nynorsk.

Det er greit at skriveglede skal framelskes og at rettskriving ikke skal telle så mye, men det har jo sklidd helt ut, synes jeg. Dessverre.

Det bør ikke gå på bekostning av rettskriving, og er de glad i å skrive burde det jo være i skribentens interesse å skrive riktig skulle man tro? Uten at det skulle legge en demper på skrivergleden altså? Eller har jeg misforstått helt kanskje.....

Skjønner ærlig talt ikke hvorfor skrivegleden skal fremelskes i det hele tatt. De færreste elever blir uansett forfattere eller skribenter, men de aller fleste som går ut av skolen trenger et snev av grammatiske kunnskaper for å kunne kommunisere skriftlig i ulike yrker, i brev, e-poster osv.

Signerer CassandraMortmain her i mye...

Greit nok, skriving skal ikke forbindes med noe kjipt og forferdelig heller. MEN, jeg setter pris på korrekt ortografi og evner til å uttrykke seg på en ordentlig måte skriftlig når man begynner å komme litt opp i årene.

Det er utrolig mye tragisk på f.eks. Nettby, der jeg diskuterer masse i forskjellige grupper og ser en del innlegg fra forskjellige folk. Når man finner 40-åringer som fortsatt skriver "va" istedet for "hva" og slike ting begynner jeg å lure på hvor det egentlig gikk galt... (kan være dysleksi da forsåvidt, det vet jeg jo ingenting om. Men det med dårlig gramatikk og dårlig rettskrivning er dagligdags blant MANGE virker det som). Og for ikke å snakke om de som tviholder på "retten" sin til å uttrykke seg på dialekt i offentlige fora, fordi "de er vant til det...". Jasså, så de lærte ikke bokmål eller nynorsk i grunnskolen de da? :confused:

Så godt å sjå at det endeleg er nokon andre som tenker som meg, når det gjelder dette temaet. Eg blir frustrert når eg blir nødt til å lese tekst høgt for å forstå kva som eigentleg skal stå der - i alle fall når teksten kjem frå friske folk som har fullført obligatorisk ungdomsskule.

I nettfora og liknande verkar det nesten som om det ikkje er greit å påpeike at det er lettare å lese normert skriftspråk som bokmål og nynorsk, enn dialekt-likande språk som "eg sgosche gjer d". Det er totalt uforståeleg for meg og eg må lese høgt for å forstå. Men det er vi som liker korrekt språk som er vanskelege, sjølvsagt er det det. Vi er snobbete og arrogante, har ikkje rom for andre sine feil og manglar for ikkje å snakke om at vi må ta hensyn til dei som har dysleksi og la vere å seie noko om at vi ikkje liker denne sløve haldninga til språket, som er i ferd med å utvikle seg.

for ikkje å snakke om at vi må ta hensyn til dei som har dysleksi

Denne er jeg litt lei av, for dette argumentet dukker stadig opp hvis man våger å si noe om grammatikk og rettskriving på nettfora. Men det er kun rundt 2-5% av beflkoningen som er dyslektikere, og hvis vi ser på hvordan folk skriver på nettfora betyr det enten at dyslektikere er overrepresentert på nettet eller et folk gir beng i rettskriving. Jeg heller nok mot den siste forklaringen. Det jeg ikke skjønner da, er at folk oppsøker et nettforum, som jo er et sted for kommunikasjon, og så velger de en uttrykksform som nettopp hindrer god kommunikasjon. :confused:

Jeg mener ikke vi behøver å være fullstendig språknazier på nettet, det kan godt være litt løsere og ledigere i blogger og på fora, med en trykkleif her og der og et komma som er skjevt plassert. Men enkelte ting må vi da ta oss tid og råd til, som normert norsk, store bokstaver i begynnelsen av setninger, ord som er skrevet med bokstaver, ikke alle andre symboler på tastaturet osv.

Men nett er nett og der gjør man som de fleste stort sett som de vil. På skolen, derimot, burde det virkelig pirkes på språk og grammatikk. Hva om de skulle ha overført den samme logikken til matematikken: Man skal framelske tallgleden, det viktigste er ikke å få rett svar, men å ha det gøy når man regner. Skal se hvor gøy det blir, når tallglade ingeniører slippes ut i samfunnet uten forståelse for matematiske prinsipper. Så hva om ei bro kollapser eller et hus raser sammen? Vi har i alle fall utdannet en generasjon som har hatt det moro når de har gjort lekser, selv om svaret ikke stemmer...

Jeg hadde faktisk en kjempediskusjon med en kompis fordi jeg spurte ham pent om han ikke kunne skrive på bokmål til meg på MSN istedet for dialekt. Skal hilse og si jeg fikk så ørene (øynene?) flagret! Men jeg bruker si at dialekt skal snakkes, ikke skrives. Det kan faktisk lett oppstå mistforståelser når man skriver på dialekt, nettopp fordi det ikke er et standardisert skriftspråk. Jeg hopper som regel over innelgg skrevet på dialekt eller med veldig mange skrivefeil, fordi det rett og slett blir for anstrengende å lese.

Det er også en ting jeg setter pris på når det gjelder dette forumet: Det har relativt høyt nivå på språket som brukes, spesielt i sammenlikning med andre fora.

Det er også en ting jeg setter pris på når det gjelder dette forumet: Det har relativt høyt nivå på språket som brukes, spesielt i sammenlikning med andre fora.

Det setter eg også stor pris på. Eg synes det er slitsomt å lese setningar som er skilde frå kvarandre med to mellomrom i staden for punktum. Eg må jobbe for hardt med å få tak i samanhengen, då.

Eg trur kanskje noko av grunnen til dårleg språk på nettet er at msn og ulike fora er i ei slags gråsone mellom munnleg og skriftleg språk. Ein "snakkar" saman på nettet, anten det er på facebook eller via chat. Dermed bruker ein talespråk for å framheve det munnlege aspektet. Likevel er det ikkje til å komme unna at ein bruker skriftlege medier. Det er vel her kjelda til konfliktar ofte ligger, i at det er forskjell på kva ein vurderer høgast av den skriftlege og den munnlege sida til kommunikasjonsformen.

Eg merker at eg ofte er i mindretal når eg seier at eg meiner at skriftlege uttrykk skal skrivast med skriftspråk og ikkje med talemål.

Eg merker at eg ofte er i mindretal når eg seier at eg meiner at skriftlege uttrykk skal skrivast med skriftspråk og ikkje med talemål.

Men ikke her. Her er du blant likekvinner (og en og annen likemann). ;)

Men ikke her. Her er du blant likekvinner (og en og annen likemann). ;)

...og det gleder meg!

Jeg setter også veldig stor pris på at jeg ikke er alene om dette! :lykke: Det er så mange fora folk blir sure fordi man drister seg til å si at man synes at språk er viktig. :nemlig: