De nysgjerrige

[StineMa]

"Handlingen foregår i Universitetsbyen utenfor Paris, hvor de utenlandske studentene prøver å nærme seg hverandre på fransk. I denne liksomverdenen er geografien snudd på hodet, slik at Det norske huset ligger ved siden av Uruguay. Det er norske Nikolai og amerikanske Daisy som er romanens kjærlighetspar. De er ikke ordentlig kjærester, men ingen av dem ønsker å virke desperate i forhold til andre."
(Kilde: bokkilden.no)

De nysgjerrige er en roman som til tross for sine knappe 173 sider tar litt tid å lese. Selve historien er det enkelt nok å relatere seg til, men språket er til tider så fullspekket at jeg har vært nær ved å gi opp inntil flere ganger. Egentlig burde man ikke bruke tid på bøker som ikke gir en noe særlig, men jeg fullførte - uten at jeg egentlig vet helt hvorfor jeg gadd.

Det er mye "som jeg antok", "slik at", "på det viset", "hvilket kanskje", "har jeg inntrykk av" i denne romanen og det blir litt vel slitsomt til tider. Jeg fikk ikke den gode roman-følelsen, men snarere en "jeg-prøver-å-skrive-så-korrekt-og-altomfattende-som-bare-mulig-følelse" Setningene er lange og fulle av kommaer.

Jeg fikk en fornemmelse av at hun fortalte meg alt dette for at jeg ikke skulle forvente noe eksepsjonelt fra hennes side, som om hun ønsket å insistere på at hun på ingen måte var en spennende eller interessant person, at jeg allerede nå, dersom vi skulle bli videre kjent med hverandre, måtte ha dette i mente, at det ikke festet seg noe tragisk eller grensesprengende ved henne, hadde jeg slike forventninger, kom jeg til å bli skuffet. (s. 38)

Og pust...

[CassandraMortmain]

Takk for den! Nok en bok jeg slipper å sette på leselisten.

[StineMa]

Det er greit å få klarhet i om en bok kan være aktuell eller ikke, men smaken er jo ulik fra person til person, og jeg har fått tilbakemelding på den anmeldelsen i bloggen min fra en leser som syntes at det var en veldig god bok. Så la ikke min anmeldelse skremme deg fra å lese den