Sov eller snakk om kjærlighet av Bjørn Esben Almaas

[StineMa]

"Jan Olav Tområ har mistet hukommelsen. Han har vært savnet i tre uker da han, naken, stjeler en banan. Han blir tatt hånd om av politiet som kan fortelle at han har kone og to små barn, og at han er fotograf. Han reiser tilbake til familien sin og prøver å finne ut av hvordan livet var før han fikk hukommelsestap."
(Kilde: bokkilden.no)

Det var denne korte omtalen som fenget meg og fikk meg til å plukke den med meg fra hyllene på biblioteket. Det er noe fasinerende med hukommelsestap, og det å skulle finne tilbake til den man - i følge omgivelsene - var før. For hvem kan man egentlig stole på?

I løpet av fem kapitler blir vi kjent med forhistorien til Jan Olav, og det åpner veldig bra, men desverre synes jeg at det heller blit litt lunkent etterhvert som sidene leses. Språket er lett, og kortfattet, men det blir for kjedelig i lengden.

Det er mye mannlighet og seksualitet i denne fortellingen, men det blir for svevende og jeg er usikker på hva Almaas ønsker å si med denne historien. Men det psykologiske perspektivet som han tar opp er interessant, og det er først på de siste sidene at man kan nikke samtykkende; "Javisst kan psyken settes så ut av spill at man plutselig står på bar bakke!"