København - Kilimanjaro av Katrine Marie Guldager

[StineMa]

"Novellesamlinga er delt i to deler. København inneholder elleve noveller som er portretter av mennesker løst forbundet med hverandre. De tar opp temaer som hvordan vi lever, om det er noe vi har til felles, eller om vi fjerner oss fra noe som kunne vært et felles møtepunkt. I Kilimanjaro er arenaene både nære og fjerne. Her møtes hvit og svart, Europa og Afrika, nord og sør, mennesker med forskjellig bakgrunn og erfaringer." (Kilde: bokkilden.no)

Det er noe forlokkende med Afrika, og det var først og fremst derfor jeg plukket frem denne novellesamlingen. Og det var den andre delen - den som omhandler Afrika - som var best og mest interessant. Historiene handler om tilfeldigheter, og hvor nær vi kan være hveranfre uten å vite om det. Alle mennesker har en plass i sammenhengen.

I den første delen, om København, synes jeg novellene blir avsluttet litt vel brått, mens novellene i den andre delen føltes litt mer komplette og forseggjorte (er det et ord?). Språket i begge delene appelerer veldig til meg, og jeg synes Guldager har noe unikt ved språket som jeg ikke har funnet hos andre forfattere, til tross for den nøkterne skrivestilen.

Selv om historiene fortelles på en lavmælt måte er ikke historiene av ubetydelig størrelse. Det handler om ulykker, mord, skilsmisser og utroskap. Det er ganske fasinerende hvor mye man kan fortelle om en person i løpet av så få sider som hver novelle består av. Man får naturligvis ikke med seg alt, men leseren blir godt kjent med personene og deres tanker.

Aller best likte jeg nok novellen "Gutt i Dar-Es-Salaam" som handler om Bee som har mistet sønnen sin fordi hun har gått fra mannen . Ved en tilfeldighet får hun sønnen tilbake, men det er bare et tidsspørsmål før mannen kommer og henter ham igjen.