Første avsnitt i boken jeg leser nå

[Tigermamma]

Tenkte det kunne være morsomt å dele første avsnitt i boken Spor av Louise Erdrich. Dette er et loppemarkedfunn - uten støvtrekk, ergo helt uten baksidetekst eller andre lokkemidler. Dermed måtte jeg jo åpne og begynne å lese:

"Vi begynte å dø før snøen kom, og lik snøen fortsatte vi å falle. Vi ble overrasket over at det var så mange av oss igjen til å dø. For dem av oss som hadde overlevd flekkesyken fra sør, den lange kampen vår vestover til Nadouissioux-landet, hvor vi undertegnet avtalen, og deretter vinden fra øst som brakte oss eksil i en storm av offentlige dokumenter, virket det umulig, det som rammet oss fra nord i 1912."

Bare sånn apropos det jeg skrev (i tilbakemeldingen til XYZ: Første kap i serieroman) om å sette tonen for en roman allerede i første avnitt ... Første setning dro meg inn, den neste forsterket interessen, den tredje tok nesten pusten fra meg med langt og innviklet innhold.

Kunne ikke stoppe å lese der! Neste avsnitt ble slukt, og så det tredje, det fjerde und so weiter.



Sender stafettpinnen videre - hvordan lyder første avsnitt i boken du leser nå?

[StineMa]

Jeg hopper over denne utfordringen akkurat nå fordi jeg leser en Marian Keyes bok, og de er vel ikke akkurat kjent for å ha så veldig gripende start

Jeg måtte bare kommentere at det var en veldig god idé å lage en slik tråd

[bai]

Kjempeidè! Det første avsnittet er gjerne med på å sette stemninga, så dette er ein fin måte å smake på bøker ein lurer på å lese.

Eg les Den ulende mølleren av Arto Paasilinna:

"Rett etter krigen kom det en lang mann til sognet; han kom sørfra og fortalte at han het Gunnar Huttunen. Han prøvde ikke å få seg gravejobb ved vassdragsvesenet sånn som andre vandringsmenn sørfra, men kjøpte Suukoskis gamle mølle ved Kemijoki-elva. Handelen ble betraktet som hinsides all fornuft, for mølla hadde stått ubrukt siden trettitallet, og var stygt forfallen."

Eit førsteavsnitt med svært mykje informasjon på få ord, som forklarer at vi har med ein underleg mann som ikkje gjer som folk flest å gjere. Dermed setter avsnittet i stor grad stemninga for resten av boka også.

[CassandraMortmain]

Fantastisk førsteavsnitt i Spor! Forfatteren har virkelig skjønt verdien av å gripe leseren fra første øyeblikk. Tigermamma med redaktørhatt: hva tenker du om bruken av ordet lik kontra som i "og lik snøen fortsatte vi å falle"? Lik og som har jo nyanseforskjeller, men lik kan jo også bety 'død kropp'. Tror du det er valgt bevisst her pga temaet? (Hva heter det når ord skrives på én måte, men har flere ulike betydninger, som f.eks. lik eller vær?)

Jeg leser Kjærlighetens mørke side av Rafik Schami:

"Og du tror virkelig at kjærligheten vår har en sjanse?"
Farid spurte ikke for å minne Rana om blodfeiden mellom familiene deres, men fordi han følte seg elendig og ikke øynet noe håp.

Her har vi et eksempel på hvordan det ikke skal gjøres. Boka er 900 sider og humøret mitt sank da dette var åpningen på boka. Det er keitete og kjedelig, og det verste er at resten av kapittelet fortsetter i samme klumsete stil. Det har heldigvis bedret seg litt utover de neste kapitlene, men dette er ikke måten å lokke leseren inn i ei 900-siders fortelling.

[Tigermamma]

CassandraM:

Til det første - - jeg tenkte vel at "lik" gir teksten et mer poetisk uttrykk. Erdrich skriver nyyyydelig på engelsk, og oversetteren har gjort en strålende jobb. Hatten av for ham.

Ord som skrives likt, men har forskjellig betydning kalles homonym.

Enig med deg ang første avsnitt i boken din - det var jo oppmuntrende treigt, hehehe. Det kan jo være bevisst; for virkelig å understreke håpløsheten, dømt på forhånd osv, osv, men kan ikke la være å fortsette kjærlighetsforholdet likevel? Har tåka lettet litt nå som du er kommet lenger uti historien?

[Tigermamma]

For ordens skyld:

Et homonym (fra gresk homoios = identisk og onoma = navn) hvert av to eller flere ord som uttales eller skrives likt, men har ulikt opphav og ulik betydning. Fordi de lett blandes sammen kalles de også forvekslingsord. Homonymer kan inndeles i tre undertyper: homografer (lik skrivemåte), homofoner (lik ordlyd, men forskjellig skrivemåte) og fullstendige homonymer (både lik skrivemåte og lik ordlyd).

no.wikipedia.org/wiki/Homonym

[StineMa]

Siden jeg har lagt Marian Keyes til side til fordel for Ray Kluuns Enkemannen (2009) kan jeg bidra med første avsnitt i denne boken:

"Klokken er åtte. Jeg stiller meg i køen av ventende. Vi var de siste som gikk av flyet. Alle de andre passasjerene står foran oss. Luna døser ennå med hodet mot skulderen min. Da jeg flytter henne forsiktig over fra venstre til høyre side, kan jeg kjenne en kraftig svettelukt under armene mine"

Ikke så veldig imponerende i mine øyne, men det er i typisk Kluun-stil.

Det må nevnes at avsnittet er fra prologen.

[Tigermamma]

Da var jeg ferdig med Spor - nyyyydelig - og kaster meg over lettlest krim: Colin Dexter Mord på Oxfordkanalen

Det var bare av og til at han følte seg syk på tirsdag. På onsdag var han syk rett som det var. Torsdag følte han seg syk rett som det var, men var faktisk syk bare av og til. Det var med besvær at han tidlig fredag morgen - utmattet, apatisk, og uendelig trett - fikk samlet nok energi til å slepe seg ut av sengen og bort telefonen, for å prøve å komme med en unnskyldning til sine overordnede på hovedpolitistasjonen i Kidlington fordi det var overveiende sannsynlig at han ikke kom til å møte opp på kontoret denne dagen i slutten av november.

Ble jammen i godt humør av fyrens unnaluringsmanøver, jeg.

[StineMa]

Kjære Agnes av Håkan Nesser åpner slik:

"I det store og det hele hadde det vært en vellykket begravelse. Formiddagen hadde vært truende grå og vindstille, men da vi kom ut til graven, hadde solen brutt gjennom skydekket og kastet skjeve knipper av lys gjennom almenes gulnende løvverk"

Jeg liker det, og forundrer meg over bruken av ordet vellykket. En vellykket begravelse...

[FluffyB]

For en spennende tråd!
Mer sånt!